Få støtte til etterisolering – Enova-tilskudd, krav og hvor mye du kan spare på strømregningen.
2025-10-06
Etterisolering er en av de smarteste investeringene du kan gjøre som huseier. Bedre isolasjon gir lavere strømregning, bedre inneklima og økt boligverdi. Det mange ikke vet, er at du kan få betydelig økonomisk støtte fra Enova til å gjennomføre arbeidet. I denne guiden tar vi deg gjennom alt du trenger å vite om tilskuddsordningene, kravene og søknadsprosessen.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Etterisolering handler i bunn og grunn om å redusere varmetapet gjennom boligens yttervegger, tak, gulv og vinduer. Eldre hus har ofte tynt isolasjonssjikt som ikke tilfredsstiller dagens krav. Ved å etterisolere kan du redusere energiforbruket til oppvarming med 20–50 prosent, avhengig av boligens tilstand og hvilke tiltak du gjennomfører.
Skal du etterisolere? Få flere tilbud!
Enova er statens viktigste virkemiddel for å fremme energieffektivisering i norske boliger. Gjennom ulike støtteordninger dekker de en del av kostnadene ved tiltak som reduserer energibruken. Det betyr at du kan gjennomføre prosjekter som ellers ville vært for dyre, og få igjen deler av investeringen.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
Enova tilbyr støtte til en rekke isoleringstiltak. Størrelsen på tilskuddet avhenger av hvilke tiltak du gjennomfører og omfanget av arbeidet. For 2025 gjelder følgende støttebeløp:
Energipakken er den mest gunstige løsningen dersom du planlegger flere tiltak samtidig. Ved å kombinere minst tre energitiltak kan du få høyere samlet tilskudd enn om du søker for hvert tiltak separat. En energipakke kan for eksempel bestå av etterisolering av yttervegger, nye vinduer og balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
Det er viktig å merke seg at støttebeløpene oppdateres jevnlig. Sjekk alltid Enovas nettsider for gjeldende satser før du planlegger prosjektet ditt. I perioder med stort søknadstrykk kan det også være ventetid på behandling.
For å kvalifisere for Enova-tilskudd må både boligen og tiltakene oppfylle visse krav. Disse kravene er satt for å sikre at støtten går til tiltak som faktisk gir reell energibesparelse.
Boligen må være registrert i matrikkelen og brukes som helårsbolig. Tiltaket skal gjennomføres av profesjonelle håndverkere med relevant kompetanse, og alt arbeid må dokumenteres grundig med bilder tatt før, under og etter gjennomføring. Fakturaen fra håndverkeren må inneholde en spesifisert beskrivelse av arbeidet som er utført.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
I tillegg gjelder det tekniske krav som varierer etter type tiltak. For etterisolering av yttervegger kreves det at veggen oppnår en U-verdi på maksimalt 0,18 W/(m²K) etter isolering. Det innebærer i praksis at isolasjonstykkelsen ofte må økes betraktelig sammenlignet med det som var standard da mange eldre hus ble bygget. Dokumentasjon på isolasjonstykkelse og materialtype er påkrevd, og dampsperre og vindtetting må utføres korrekt.
For tak og loft er kravet en U-verdi på maksimalt 0,13 W/(m²K), noe som tilsvarer omtrent 300 millimeter isolasjon for de fleste løsninger. God ventilasjon i kaldloftet er avgjørende for å unngå fuktproblemer. Ifølge SINTEF Byggforsk er riktig utførelse av dampsperre og vindtetting kritisk for å unngå kondens og fuktskader i isolasjonssjiktet.
Trenger du hjelp med etterisolering? Få flere tilbud!
Søknadsprosessen hos Enova er heldigvis ganske enkel og gjøres digitalt. Det viktigste er å søke før du starter arbeidet – søknader for allerede utførte tiltak blir avvist.
Først registrerer du deg på Min Side hos Enova og logger inn via ID-porten. Deretter innhenter du tilbud fra minst to entreprenører, slik at du har grunnlag for å sammenligne pris og kvalitet. Dokumenter boligens nåværende tilstand med bilder, og noter gjerne eksisterende isolasjonstykkelse og materialtype.
Neste steg er selve søknaden. Logg inn på enova.no og velg det aktuelle tiltaket eller energipakken du ønsker støtte til. Fyll ut søknadsskjemaet med nødvendig informasjon om boligen, tiltaket og kostnadene, og last opp relevant dokumentasjon. Enova behandler normalt søknader innen to til fire uker, men i perioder med mange søknader kan det ta lengre tid.
Når søknaden er godkjent, kan du starte arbeidet. Dokumenter gjennomføringen med bilder underveis, og sørg for at håndverkeren lager detaljert faktura. Etter ferdigstilling sender du inn ferdigmelding med bilder, faktura og eventuell annen dokumentasjon. Støtten utbetales normalt til kontoen din innen fire til seks uker etter godkjent ferdigmelding.
Yttervegger er den største overflaten som grenser mot utsiden, og etterisolering her gir størst effekt på energiregnskapet. Det finnes tre hovedmetoder, hver med sine fordeler og ulemper.
Utvendig etterisolering er den mest effektive løsningen. Ny isolasjon monteres utenpå den eksisterende veggen, og du kler deretter med ny fasadekledning. Denne metoden eliminerer kuldebroer effektivt og bevarer det innvendige boarealet. Ulempen er at det er den dyreste metoden og at fasadens utseende endres. Kostnaden ligger typisk mellom 1 500 og 3 000 kroner per kvadratmeter, inkludert ny kledning.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Innvendig etterisolering er enklere og billigere, men spiser av boarealet. Isolasjonen monteres på innsiden av ytterveggen, og det bygges en ny innervegg foran. Denne metoden krever ekstra forsiktighet med dampsperre for å unngå fuktproblemer. Prisen ligger mellom 800 og 1 500 kroner per kvadratmeter.
Innblåsing i hulrom er aktuelt for vegger som allerede har et hulrom mellom innerkledning og ytterkledning. Isolasjon blåses inn gjennom små hull som bores i veggen. Metoden er rask, rimelig og gir minimal forstyrrelse. Kostnaden er mellom 200 og 500 kroner per kvadratmeter, men forbedringen i U-verdi er begrenset av hulrommets dybde.
Loft og tak er ofte det enkleste og mest kostnadseffektive stedet å etterisolere. Varm luft stiger oppover, og et dårlig isolert tak kan stå for opptil 25 prosent av boligens totale varmetap. Ifølge Direktoratet for byggkvalitet er etterisolering av loft et av de mest lønnsomme energitiltakene du kan gjennomføre.
På kaldloft er det ofte mulig å legge ny isolasjon rett oppå den eksisterende. Dette er en relativt enkel jobb som noen håndfaste huseiere velger å gjøre selv, selv om Enova krever fagutførelse for å gi tilskudd. Total isolasjonstykkelse bør være minimum 300 til 400 millimeter for å oppnå gode nok verdier. Pass på at ventilasjonen i kaldloftet ikke blokkeres.
Trenger du hjelp med etterisolering? Få flere tilbud!
For varmt tak – der det er oppholdsrom helt under taket – er jobben mer krevende. Isolasjonen legges mellom og under sperrene, og det må legges ny dampsperre. Blåseisolasjon er en effektiv metode som når inn i vanskelig tilgjengelige områder, men krever profesjonelt utstyr. Prisen for etterisolering av loft varierer fra 300 til 800 kroner per kvadratmeter avhengig av metode og tilgjengelighet.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Gamle vinduer med enkelt- eller tolags glass kan stå for en betydelig andel av varmetapet. Enova gir inntil 3 000 kroner per vindu i støtte, forutsatt at de nye vinduene har en U-verdi på maksimalt 0,80 W/(m²K). Denne støtten gjelder også for energieffektive ytterdører.
Det er flere tegn på at vinduene bør byttes. Dersom vinduene er over 30 år gamle, det er synlig kondens mellom glassene, du merker trekk ved vinduskarmene eller støyen fra utsiden er påfallende – da er tiden inne. Moderne trelags vinduer gir vesentlig bedre isolasjon, mindre støy og bedre komfort.
Ikke alle trenger å bytte hele vinduet. For vinduer med verneverdi eller der budsjettet er begrenset, kan innvendig energiglass eller ekstra tettelister og fuging være gode alternativer. Disse tiltakene gir ikke like stor forbedring, men kan likevel redusere varmetapet merkbart og er betydelig rimeligere enn full utskifting.
Gulv mot kjeller, krypkjeller eller kald grunn kan føre til ubehagelig trekk og kalde føtter. Etterisolering gir en merkbar komfortforbedring og bidrar til å redusere energiforbruket. Enova gir inntil 10 000 kroner i støtte til dette tiltaket.
De vanligste metodene er isolering under bjelkelaget fra undersiden, innblåsing i eksisterende hulrom, eller å legge ny isolasjon og gulv ovenpå. Hvilken metode som passer best avhenger av konstruksjonen og tilgjengeligheten. Ved etterisolering av gulv over krypkjeller er det viktig at ventilasjon og fuktforhold vurderes nøye for å unngå mugg og råteskader.
For å vurdere om etterisolering lønner seg, bør du beregne forventet besparelse opp mot investeringen. En typisk enebolig med årlig strømforbruk til oppvarming på rundt 20 000 kWh og strømpris på 1,50 kroner per kWh bruker 30 000 kroner årlig bare på oppvarming.
Etter etterisolering av yttervegger kan du forvente 15–25 prosent reduksjon i oppvarmingskostnadene. Etterisolering av loft gir typisk 10–20 prosent reduksjon, mens nye vinduer alene bidrar med 5–15 prosent. En komplett energipakke med flere tiltak kan gi opptil 30–50 prosent reduksjon i oppvarmingskostnadene.
Med en årlig besparelse på for eksempel 9 000 kroner vil investeringen typisk være tilbakebetalt på 5 til 15 år, avhengig av omfang og gjeldende strømpris. Med Enova-tilskudd forbedres lønnsomheten ytterligere. I et langsiktig perspektiv er etterisolering nesten alltid en fornuftig investering, særlig med tanke på stigende energipriser.
Etterisolering av eldre hus krever ekstra aktsomhet. Hus bygget før 1970-tallet har ofte konstruksjoner som er fundamentalt forskjellige fra moderne bygg, og feil tilnærming kan føre til fuktproblemer som gjør mer skade enn nytte.
Ifølge Riksantikvaren bør etterisolering av eldre bygg utføres med diffusjonsåpne materialer der det er mulig. Det betyr at veggkonstruksjonen fortsatt skal kunne tørke ut fukt, uten at det oppstår kondens inne i isolasjonssjiktet. Dampsperre på feil side av isolasjonen er en vanlig feil som kan gi alvorlige konsekvenser.
Innvendig etterisolering av eldre hus bør vurderes forsiktig, siden den kan endre fuktbalansen i konstruksjonen. Det anbefales sterkt å få en fagkyndig vurdering av en bygningsfysiker eller erfaren rådgiver før du starter. For verneverdige bygg finnes det egne støtteordninger hos fylkeskommunen og Kulturminnefondet som kan dekke deler av kostnadene.
Et vellykket etterisolering krever god planlegging. Start med å få en energirådgiver til å vurdere huset ditt og prioritere tiltakene med best effekt. Kombiner gjerne arbeid som naturlig hører sammen – for eksempel etterisolering av yttervegg med ny kledning, eller nye vinduer i forbindelse med fasadeoppgradering.
Når du velger håndverkere, bør du be om referanser fra lignende prosjekter og sjekke at de kjenner til Enovas krav. Få alltid skriftlig tilbud med spesifisert arbeid, materialer og totalsum. Dokumenter alt med bilder gjennom hele prosessen – dette er uansett påkrevd for Enova-søknaden, men er også verdifullt ved fremtidig boligsalg.
For priser og tilbud på etterisolering, se vår prisguide for isolering.
Du kan få inntil 20 000 kroner for yttervegger, 10 000 kroner for tak og loft, 10 000 kroner for gulv, og inntil 3 000 kroner per vindu. Med en energipakke som kombinerer tre eller flere tiltak, kan du få inntil 50 000 kroner totalt. Sjekk alltid gjeldende satser på Enovas nettsider.
Ja, for de fleste tiltak krever Enova at arbeidet utføres av profesjonelle håndverkere. Unntaket kan være enklere tiltak på kaldloft, men det anbefales å sjekke kravene for det aktuelle tiltaket du søker om. Dokumentasjon fra kvalifiserte fagfolk er uansett nødvendig for søknaden.
Nei, du må søke og få godkjenning fra Enova før arbeidet starter. Søknader for allerede utførte tiltak vil bli avvist. Det er derfor viktig å planlegge i god tid og ikke la seg friste til å starte arbeidet mens du venter på svar.
Enova behandler normalt søknader innen to til fire uker. I perioder med mange søknader, særlig på våren, kan behandlingstiden bli lengre. Planlegg deretter og søk i god tid før du ønsker å starte arbeidet.
For en typisk enebolig koster komplett etterisolering av yttervegger, loft og vinduer mellom 200 000 og 500 000 kroner. Yttervegger alene koster gjerne 180 000 til 360 000 kroner, loft 30 000 til 80 000 kroner, og utskifting av 15 vinduer mellom 120 000 og 200 000 kroner.
I de aller fleste tilfeller er svaret ja. Eldre hus har ofte svært dårlig isolasjon og vil oppleve stor forbedring. Med dagens strømpriser og Enova-tilskudd er tilbakebetalingstiden typisk 5–15 år. I tillegg får du bedre komfort, lavere oppvarmingskostnader og økt boligverdi.
Du kan få inntil 60 000 kr i støtte fra Enova til etterisolering av bolig. Støtten beregnes ut fra hvor mye energi du sparer og hvor omfattende tiltaket er. Jo mer energi du sparer, desto høyere støtte kan du få.
Nei, det er ikke krav om godkjent entreprenør, men arbeidet må utføres fagmessig forsvarlig. Du kan utføre arbeidet selv eller bruke håndverker. Viktigst er at du kan dokumentere tiltaket med fakturaer, produktspesifikasjoner og bilder.
Nei, du må søke før du starter arbeidet. Søknaden må være godkjent og du må ha mottatt tilsagnsbrev fra Enova før du bestiller materialer eller starter arbeidet. Starter du før, mister du retten til støtte.
Du kan få støtte til etterisolering av tak/loft, yttervegg, gulv mot grunn eller kjeller, samt etasjeskiller mot uoppvarmet loft. Du kan også få støtte til å bytte vinduer og dører som del av et større isoleringsprosjekt.
Det er ingen minstearealer, men du må kunne dokumentere en energibesparing på minst 5 kWh/m² per år. Jo mer du isolerer og jo bedre U-verdi du oppnår, desto høyere støtte kan du få. Typisk må du isolere minimum 30-50 m² for at det skal lønne seg å søke.
Enova støtten beregnes primært ut fra energisparing, ikke materialvalg. Men bruk av miljøvennlige materialer som trefiber eller cellulose kan gi deg andre fordeler som bedre inneklima og lavere miljøavtrykk, og kan gi uttelling i enkelte tilskuddsordninger fra kommunen.
Det er gratis og helt uforpliktende!