Ønsker du ark på huset? Slik planlegger du kvist eller ark – fra søknad til ferdig resultat.
2025-10-06
Arker og plater er grunnleggende byggematerialer som brukes i nesten alle oppussings- og byggeprosjekter. Fra sponplater i forskaling til gipsplater på vegger, kryssfinerark i gulv og fasadeplater på yttervegg – valget av riktig arktype påvirker både kvalitet, pris og arbeidstid. Men med hundrevis av ulike arktyper, dimensjoner og kvaliteter kan det være utfordrende å vite hva du trenger. I denne omfattende guiden får du oversikt over de viktigste arktypene, hva de koster, hvor de brukes, og hvordan du velger riktig materiale til ditt prosjekt.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Arker, også kalt plater eller byggplater, er prefabrikkerte flatmaterialer som leveres i standardstørrelser og brukes til vegger, gulv, tak, forskaling og overflater. De mest vanlige dimensjonene er 120×240 cm (standardark) og 120×360 cm (langark), men mange arktyper finnes også i andre størrelser. Tykkelsen varierer fra 6 mm for tynne panelplater til 30 mm eller mer for bærende konstruksjonsplater.
Fordelen med arker fremfor tradisjonelle materialer som tømmer eller murstein er raskere montering, jevnere overflater, lettere transport og håndtering, og forutsigbar kvalitet fra fabrikk. Arker gjør det mulig å bygge og pusse opp raskere og mer kostnadseffektivt enn for bare noen tiår siden.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
Gipsplater (også kalt gipsark eller gips) er det mest brukte innevggsmaterialet i Norge. De består av et gipskjerne mellom to lag papp eller papir, og leveres i standardtykkelser 9,5 mm, 12,5 mm og 15 mm. Standardark (120×240 cm) veier 20–25 kg og er enkle å håndtere for én person.
Typer gipsplater:
Gipsplater monteres på stenderverk av tre eller metall, og skjøter sparkles og slipes for jevn overflate. En erfaren snekker monterer 15–25 kvadratmeter gips per dag, mens sparkling tar ytterligere 1–2 dager per rom.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Sponplater (også kalt sponark eller spånplater) lages av treflis eller spon som presses sammen med lim. De er billige, sterke og allsidige, men tåler ikke fukt og kan sprekke hvis de utsettes for vann. Standardtykkelse er 12, 15, 18, 22 og 25 mm.
Vanlige bruksområder:
Betongsponplater er spesialbehandlet for forskaling og tåler 10–15 støp. De koster 400–700 kroner per ark, men lønner seg hvis du har mange støp. Våtromssponplater (også kalt V100) er impregnert og tåler fukt, men er ikke godkjent som gulv i våtrom – bruk heller våtromsgips eller sementbaserte plater.
Kryssfiner består av flere lag tynne trefinerark limt sammen med fibrene på tvers. Dette gir høy styrke, stabilitet og motstand mot sprekker. Kryssfiner er dyrere enn sponplater, men holder bedre over tid og tåler mer belastning.
Kvaliteter og bruksområder:
Kryssfiner brukes til gulvunderlag (15–22 mm), møbler og innredning, utvendige plater på hus (som vindsperre), forskaling der du trenger glatt overflate, og konstruksjonsplater i takkonstruksjoner. Kryssfiner tåler vanligvis 5–10 støp i forskaling, noe som gjør det mer økonomisk enn sponplater for større prosjekter.
OSB (Oriented Strand Board) består av store treflis orientert i lag for maksimal styrke. Platene er sterke, rimelige og tåler belastning godt, men har ru overflate og ser mindre pene ut enn kryssfiner. Standard tykkelser er 11, 15, 18 og 22 mm.
Bruksområder:
OSB-plater leveres i OSB/2 (tørre forhold), OSB/3 (fuktig miljø), og OSB/4 (bærende i fuktig miljø). For byggeformål skal du alltid bruke minimum OSB/3. OSB/4 er sterkere og dyrere, men nødvendig for spesielt belastede konstruksjoner.
Det er gratis og helt uforpliktende!
For utvendige vegger og fasader finnes en rekke arkalternativer:
Fibersementplater: Slitesterke plater av sement og fiber, ofte med trevnereffekt. Populære merker er Cembrit, Euronit og Equitone. Priser: 300–800 kroner per kvadratmeter. Fordeler: Vedlikeholdsfri, lang levetid (50+ år), brann- og råtesikker. Ulemper: Dyr, tung, krever faglig montering.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
Trebaserte fasadeplater: Kryssfinerbaserte plater med overflatbehandling. Populære merker er Kebony, Accoya og Selberg. Priser: 400–1 200 kroner per kvadratmeter. Fordeler: Naturlig utseende, enkel montering, god isolasjon. Ulemper: Krever vedlikehold, kan råtne hvis ikke behandlet.
Stålplater: Galvaniserte eller lakkerte stålplater, ofte profilert. Priser: 200–500 kroner per kvadratmeter. Fordeler: Billig, raskt å montere, brann sikker. Ulemper: Mindre estetisk, kan ruste hvis lakk skades.
Isolasjonsplater brukes til å isolere vegger, gulv, tak og fundamenter:
EPS (Ekspandert polystyren): Hvite isopor-plater, lette og billige. 50–150 kroner per kvadratmeter for 100 mm tykkelse. Brukes til gulv, kjeller og fundamentisolering.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
XPS (Ekstrudert polystyren): Hardere og mer fuktbestandig enn EPS, typisk blå eller rosa. 100–200 kroner per kvadratmeter for 100 mm. Brukes under plate og i kjellervegger.
Steinull: Ildfast og lydabsorberende, men må beskyttes mot fukt. 80–150 kroner per kvadratmeter for 100 mm. Brukes i vegger og tak.
PIR/PUR (Polyisocyanurat): Tynneste isolasjon med best effekt, men dyrere. 200–350 kroner per kvadratmeter for 100 mm. Brukes der plassbegrensning er kritisk.
Riktig montering sikrer holdbarhet og godt resultat. For gipsplater brukes gipsskruer (25–32 mm lange) og stendere hver 60 cm. Skjøter skal alltid møtes på stender, og skruer skal sitte 30–40 cm fra hverandre. Spark le skjøter med to strøk sparkelmasse og slipe jevnt før maling.
For gulvplater (sponplater, kryssfiner, OSB) brukes gulvlim og skruer. Platene legges med 2–3 mm ekspansjonsfuge mellom arkene, og alle skjøter forskyves (som murverk) for maksimal styrke. Bruk 50–70 mm gulvskruer hver 20–30 cm og langs alle bærebjelker.
Kapping av arker gjøres med hånd sag, rundsag eller stikksag. For rette snitt er rundsag raskest, mens stikksag brukes til buede snitt. Bruk alltid egnet sagblad – fintannet blad for gips og kryssfiner, grovtannet for sponplater og OSB. Støvmaske er viktig, spesielt ved kutting av gips og sponplater som lager mye støv.
Et typisk oppussingsprosjekt bruker mange forskjellige arktyper:
Bad (8 kvm):
Stue (25 kvm):
Garasje (40 kvm):
Disse prisene er kun for materialer. Arbeid kommer i tillegg – en snekker tar typisk 600–900 kroner per time, og monterer 15–30 kvadratmeter per dag avhengig av kompleksitet.
Mange arker kan gjenbrukes eller resirkuleres. Gipsplater kan leveres til gjenvinningsstasjoner der gipsen skilles fra papp og brukes til ny gipsproduksjon eller som jordforbedringsmiddel. Trebaserte plater (spon, kryssfiner, OSB) kan brennes i forbrenningsanlegg med energigjenvinning, men skal ikke brennes i vanlig peis på grunn av lim og kjemikalier.
For miljøvennlig bygging, velg FSC-sertifisert tre og arker med lavt innhold av formaldehyd (klasse E1 eller E0). Mange moderne gipsplater og trebaserte arker har redusert innhold av farlige stoffer og er merket med Svanemerket eller tilsvarende miljøsertifisering.
Gjenbruk av arker lønner seg økonomisk og miljømessig. Forskalingsplater kan brukes flere ganger, gipsrester kan brukes til reparasjoner, og hele arker fra rivingsprosjekter kan selges videre eller brukes til mindre prosjekter. Mange byggevarehus har "restparti"-avdelinger der du kan få hele eller halve ark til sterkt redusert pris.
Utover standard bygg plater finnes det mange spesialiserte arker for særskilte behov:
Sementbaserte plater: Ekstrem fuktbestandighet for våtromsgulv og utvendige applikasjoner. Merker som Jackon, Leca og Weber leverer sementplater i tykkelser 6–30 mm. Priser: 300–600 kroner per kvadratmeter. Brukes til våtromsgulv under fliser, utvendige terrasser og balkonger, og brannvegg i tekniske rom.
Akustikkplater: Spesialdesignet for lydabsorpsjon og støydemping. Perforerte gipsplater, mineralullplater eller trebaserte plater med åpne porer. Priser: 200–800 kroner per kvadratmeter. Brukes i kontorer, møterom, hjemmekinoer og musikkrom der god akustikk er viktig.
Magnettavler og tavleplater: Gipsplater med magnetisk overflate eller spesiallakk for whiteboardbruk. Priser: 400–1 200 kroner per kvadratmeter. Populært i barnerom, hjemmekontor og kjøkken som funksjonelle vegger.
Brannsikre plater: Ekstra tyke og forsterket gipsplater eller sementplater med brannmotstand opptil 120 minutter. Påkrevd rundt peiser, ved brannvegg i rekkehus, og i tekniske rom. Priser: 250–600 kroner per kvadratmeter avhengig av brannklasse.
Riktig lagring forlenger levetiden på arker og forhindrer skader. Gipsplater skal lagres flatt på jevnt underlag i tørre rom. Stablingen må støttes under med planker hver 40–60 cm for å forhindre bøying. Maksimalt 10–15 ark i høyden for å unngå skade på nederste plater. Dekk alltid stabelen med plast hvis lagret i ufullførte rom.
Trebaserte plater (spon, kryssfiner, OSB) er følsomme for fuktighet og må lagres tørt. Platekanterene sveller raskt hvis de utsettes for vann, noe som gjør dem ubrukelige. Lagre på paller minst 10 cm over gulv og dekk godt med plast. Unngå direkte sollys som kan få platene til å bøye seg.
Ved transport av arker, bruk takstativ eller henger med god støtte. Legg mykt materiale (tepper, papp) mellom arkene for å beskytte overflatene. Bind fast godt – løse arker kan bli skadet av vind under kjøring eller skli og ødelegge kanter. For lange arker (360 cm) er det lurt å være to personer ved lasting og lossing.
Problem: Gipsplater sprekker i skjøter Årsak: For tett montering uten ekspansjonsfuge, eller dårlig sparkling. Løsning: Legg alltid 2–3 mm fuge mellom plater, bruk armeringsbånd i skjøter, og spark le i minst to omganger.
Problem: Sponplater sveller ved fuktkontakt Årsak: Vanlig sponplate tåler ikke fukt. Løsning: Bruk impregnerte våtromssponplater (V100) eller kryssfiner i fuktutsatte områder. Tørk opp søl umiddelbart.
Problem: OSB-plater bøyer seg i gulv Årsak: For tynn plate eller for stor senteravstand på bjelker. Løsning: Bruk minimum 22 mm OSB for gulv, og maksimum 60 cm senteravstand på bjelker. Lim og skru alle plater.
Problem: Kryssfiner flasser i kanter ved kapping Årsak: Slitt sagblad eller feil sagretning. Løsning: Bruk skarpt fintannet blad, sag med finersiden ned ved bruk av rundsag (opp ved stikksag), og teip kuttelinje med maskeringstape før saging.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Sponplater lages av treflis/spon presset sammen med lim, billige men mindre sterke. Kryssfiner består av tynne trefinerark limt på tvers, sterkere og mer stabile men dyrere. Kryssfiner tåler også bedre fukt og belastning.
Nei, du må bruke våtromsgips (grønn) som er impregnert mot fukt. Vanlig gips absorberer vann og mister styrke, noe som fører til mugg og skader. Våtromsgips koster litt mer, men er nødvendig for forskriftsmessig bad.
Regn ut veggarealet (bredde × høyde × antall vegger) og del på 2,88 (arealet av ett standardark 120×240 cm). Legg til 10–15 % for svinn og kutt. For gulv: areal delt på 2,88 pluss 5 % svinn.
E-klassen angir innhold av formaldehyd (et farlig kjemikalie). E0 har lavest innhold (nesten ingen), E1 har lavt innhold (godkjent for innvendig bruk), E2 har høyere innhold (kun utvendig). Velg alltid E1 eller E0 for innvendige arker.
Ja, men overflaten er ru og sugeartet, så du trenger grunning (2 strøk) før maling. Resultatet blir aldri like fint som på gips. For synlige flater er det bedre å bruke kryssfiner eller dekke OSB med gipsplater.
Gipsplater holder i 50+ år hvis de monteres riktig og ikke utsettes for fukt eller mekanisk skade. Våtromsgips i bad holder typisk 20–30 år før fuktskader eller slitasje krever utskifting.
Kilder: Byggteknisk forskrift (TEK17) regulerer bruk av byggematerialer. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gir veiledning om konstruksjoner. NS-EN standarder setter kvalitetskrav til byggplater.
Det er gratis og helt uforpliktende!