Underjordisk garasje gir plass uten å synes – fordeler, utfordringer og byggetips.
2025-10-06
Å bygge garasje under bakken eller inn i terrenget er en elegant løsning for å utnytte tomten optimalt. Du frigjør verdifull plass over bakken til hage, terrasse eller oppholdsarealer, samtidig som bilen får trygg beskyttelse mot vær og vind. Underjordiske garasjer er særlig populære på trange tomter i byområder og på eiendommer med skrånende terreng.
Det er gratis og helt uforpliktende!
I denne guiden går vi gjennom hele prosessen med å bygge garasje under bakken – fra grunnarbeid og konstruksjonsvalg til drenering, søknadsprosess og kostnader. Enten du planlegger en helt nedgravd garasje, en garasje inn i skråningen eller en garasje under selve boligen, finner du svarene du trenger her.
Planlegger du garasje? Få flere tilbud!
Ifølge Eiendom Norge kan en underjordisk garasje øke boligens verdi med 8–15 prosent, avhengig av kvalitet, beliggenhet og utførelse. Det er med andre ord en investering som kan lønne seg godt på sikt, selv om selve byggekostnaden er høyere enn for en tradisjonell garasje over bakken.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
En underjordisk garasje har flere fordeler som gjør den til et attraktivt alternativ. Den mest åpenbare er arealbesparelsen – ved å legge garasjen under terreng slipper du å ofre verdifull tomteplass. På små bytomter der hver kvadratmeter teller, kan dette være avgjørende for hele prosjektet.
Estetisk sett er en underjordisk garasje nærmest usynlig. Den forstyrrer ikke husets arkitektur eller hagens utforming, og taket kan brukes til terrasse, beplantning eller andre oppholdsarealer. I tillegg gir plasseringen under bakken en naturlig temperaturstabilitet. Garasjen holder seg kjølig om sommeren og frostfri om vinteren, noe som er gunstig for bilen og eventuelle ting du lagrer der.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
Sikkerhetsmessig er en nedgravd garasje også fordelaktig. Den er bedre beskyttet mot innbrudd og hærverk enn en frittstående garasje, og den demper støy fra trafikk og nabolag.
Grunnarbeidet er den mest kritiske og kostbare delen av et underjordisk garasjeprosjekt. Før du setter i gang med graving, må du kartlegge grunnforholdene grundig. Det innebærer å undersøke om det er fjell, leire, sand eller morene i grunnen, måle grunnvannsnivået, påvise eksisterende kabler og rør, og vurdere nabobyggenes fundamenter.
For grunnarbeid nær eksisterende bygninger anbefaler Norges Geotekniske Institutt (NGI) alltid geoteknisk undersøkelse. Overraskelser under graving kan bli ekstremt kostbare, og en forundersøkelse er alltid billigere enn å rette opp feil i etterkant. Kontakt Geomatikk for kabelpåvisning – det er gratis og obligatorisk.
Trenger du hjelp? Få flere tilbud!
Trenger du hjelp med grunnarbeid? Få flere tilbud!
Selve graveprosessen følger typisk denne rekkefølgen:
1. Etablering av adkomst for gravemaskiner
2. Fjerning og mellomlagring av matjord
3. Utgraving til ønsket dybde med skråstilte sider for stabilitet
4. Sikring av grøftekanter der det er nødvendig
5. Komprimering av bunnen før støping av gulvplate
Kostnadene for graving varierer mye avhengig av grunnforhold og metode:
Betongkonstruksjon er det klart vanligste valget for garasjer under bakken. Materialet tåler jordtrykk, er vanntett med riktig utførelse, og har lang levetid. Du har flere alternativer når det gjelder utførelse.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Plasstøpt betong er den mest solide løsningen. Vegger, gulv og tak støpes direkte på stedet ved hjelp av forskalingssystemer. Veggtykkelsen er vanligvis 20–30 centimeter avhengig av jordtrykket, og armeringen dimensjoneres for de aktuelle belastningene. Vanntett betong med tilsetningsstoffer eller utvendig membran sørger for en tørr garasje.
Betongelementer er prefabrikkerte vegg- og takelementer som monteres på stedet. Denne metoden er raskere, men krever kran for løfting av de tunge elementene. Støpeskjøtene mellom elementene er kritiske punkter som må tettes godt.
For mindre garasjer uten stort jordtrykk kan leca-blokker være et alternativ. De er lettere enn massiv betong, isolerer bedre og er enklere å jobbe med. Ulempen er at de ikke tåler like store belastninger.
Et flatt betongtak gir spennende muligheter. Du kan anlegge takterrasse, hage eller til og med parkeringsplass oppå garasjen. Taket må dimensjoneres for den ekstra belastningen, og det kreves god vanntetting og drenering.
Vann er den absolutt største utfordringen for underjordiske konstruksjoner. Uten korrekt drenering og vanntetting risikerer du lekkasjer, fuktskader og i verste fall konstruksjonsskader over tid. Ifølge SINTEF Byggforsk skal drenering prosjekteres for å håndtere både normalvannføring og ekstremvær.
Et komplett dreneringssystem består av drensrør rundt hele fundamentet, lagt i filterduk og singel for god vanngjennomstrømning. Alle drensrør skal ha fall mot et samlepunkt der vannet enten ledes til kommunalt overvannsnett eller pumpes bort via pumpekum. Fall på rørene er avgjørende – uten riktig fall samles vannet opp i stedet for å renne bort.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Trenger du hjelp med garasjeprosjektet? Få flere tilbud!
Vanntettingen utføres med tettingsmembran på utsiden av veggene, vanntett betong med tilsetningsstoffer, og grundig fugetetting ved alle støpeskjøter. Gulvet skal ha sluk med fall mot avløp for å håndtere smeltevann og kondens.
Ved høyt grunnvannsnivå er pumpekum med automatisk pumpe og flottørbryter helt nødvendig. Det anbefales å installere reservepumpe, alarm ved pumpefeil og nødstrømsløsning for sikker drift. Et strømbrudd under kraftig nedbør kan ellers føre til oversvømmelse.
Har du en skrånende tomt, kan du utnytte terrenget ved å bygge garasjen delvis inn i skråningen. Denne løsningen er enklere og rimeligere enn full nedgraving, og gir noen ekstra fordeler.
Med en delvis nedgravd garasje kan du ha én eller flere sider over bakken, noe som gir mulighet for vinduer og naturlig dagslys. Avrenningen av overvann skjer mer naturlig, og tilgangen for bygging og vedlikehold er enklere. Kostnaden er betydelig lavere enn ved full nedgraving, siden du slipper like dypt gravearbeid og like omfattende vannsikring.
Viktige hensyn ved terrengbygging inkluderer sikring av skjæringstoppen over garasjen, drenering bak veggen som står mot terrenget, og tilpasning til det naturlige landskapet. En erfaren entreprenør vil vurdere grunnforholdene og anbefale riktig konstruksjonsmetode.
Å ha garasjen under selve boligen gir ultimat tilgjengelighet. Du kan gå direkte fra bilen og inn i huset uten å bli eksponert for vær og vind. Denne løsningen deler fundamentkostnader med boligen og øker husets totale verdi.
Tekniske krav er imidlertid strenge. Det må etableres branncelleskille mellom garasje og bolig, med selvlukkende branndør med minimum EI 30-klassifisering. Ventilasjon som fjerner eksos er påkrevd, og gulvet skal ha sluk med vannlås. Ifølge TEK17 skal garasjer i bolig prosjekteres med hensyn til brann, lyd og luftkvalitet.
Denne typen garasje prosjekteres best når huset er nytt. Å grave ut under en eksisterende bolig er teknisk krevende, risikofylt og svært kostbart. Det krever underfangning av eksisterende fundament, og bør kun utføres av svært erfarne entreprenører.
Underjordiske garasjer er vesentlig dyrere enn tradisjonelle garasjer over bakken. Den samlede kostnaden avhenger av grunnforhold, størrelse, konstruksjonsmetode og hvor mye vannsikring som kreves.
Totalkostnaden avhenger av størrelse og kompleksitet:
De største kostnadspostene er grunnarbeid og betongkonstruksjon. Støpt plate og vegger koster 3 000 til 5 000 kroner per kvadratmeter gulvflate, og flatt betongtak koster ytterligere 2 000 til 4 000 kroner per kvadratmeter. I tillegg kommer drenering, isolasjon, ventilasjon, garasjeport, elektrisitet og eventuelle overflatearbeider.
For et estimat på kostnadene, se vår prisguide for garasje.
Underjordiske garasjer krever alltid byggesøknad med ansvarsrett. Ifølge plan- og bygningsloven skal alle byggetiltak være i samsvar med reguleringsplan og gjeldende tekniske forskrifter.
Søknaden skal inneholde:
Du trenger godkjente foretak med ansvarsrett for prosjektering, utførelse og kontroll. En erfaren ansvarlig søker hjelper deg med å koordinere prosessen og sikre at alle krav er oppfylt.
Riktig klimakontroll er viktig for garasjens funksjon og for å unngå fuktproblemer over tid. Utvendig isolering av betongveggene med 100–150 millimeter isolasjon er standard for å forhindre kondens på innsiden. Under gulvplaten legges det typisk 100 millimeter isolasjon for å holde gulvet frostfritt og komfortabelt.
Dersom det planlegges oppholdsrom over garasjen, må taket isoleres med tanke på lydoverføring og varmetap. Ifølge Direktoratet for byggkvalitet skal garasjer ha tilstrekkelig ventilasjon for å hindre opphopning av avgasser og fukt. Naturlig ventilasjon via lufteventiler er det vanligste, men mekanisk avtrekk kan være nødvendig i større eller helt lukkede garasjer. CO-varsler er påkrevd i garasjer tilknyttet bolig, og fuktstyrt ventilasjon gir optimalt luftskifte.
Bygging under bakken har sine utfordringer som det er viktig å være forberedt på. Grunnvann kan kreve kontinuerlig pumping og øker risikoen for fuktproblemer, noe som gjør robust vanntetting enda viktigere. Radon er en annen utfordring – underjordiske rom kan samle radon, og målinger bør utføres etter ferdigstilling. Tiltak som radonbrønn eller radonmembran kan være nødvendig avhengig av resultatene.
Tilgjengeligheten krever også planlegging. Rampen ned til garasjen må ha riktig stigning, og du må tenke på snørydding og isdannelse på rampen om vinteren. Varmekabler i innkjøringen kan være en god investering. Strømbrudd kan forhindre portåpning, så en manuell åpningsmekanisme bør alltid finnes tilgjengelig. Husk også at en underjordisk garasje er vanskelig å utvide etter bygging, så planlegg for fremtidige behov allerede fra start.
Planlegg grundig og bruk nok tid på forundersøkelser. Overraskelser under graving er den vanligste årsaken til budsjettoverskridelser, og en grundig geoteknisk rapport kan spare deg for hundretusener i uforutsette kostnader. Velg entreprenører som har dokumentert erfaring med underjordiske konstruksjoner og be om referanser fra lignende prosjekter.
Invester i god drenering – det er alltid billigere enn å utbedre vannproblemer i etterkant. God drenering er grunnmuren for et vellykket underjordisk prosjekt, og det bør aldri spares på dette. Tenk fremover og legg inn kapasitet for elbillading, verkstedplass eller ekstra lagring, selv om du ikke trenger det akkurat nå. Dokumenter hele prosessen med bilder og bevar all dokumentasjon, både for eventuelt fremtidig salg og ved mulige problemer.
Grunnarbeid koster typisk 500 til 1 500 kroner per kubikkmeter for utgraving i løsmasser. Sprengning i fjell koster 1 500 til 3 000 kroner per kubikkmeter. For en standard underjordisk garasje på 40 kvadratmeter kan grunnarbeidet alene koste mellom 150 000 og 350 000 kroner.
Ja, underjordiske garasjer krever alltid byggesøknad med ansvarsrett. Det er et komplekst tiltak som involverer grunnarbeid, konstruksjonsberegninger og dreneringsløsninger. Du trenger godkjente foretak for prosjektering og utførelse.
Det er teknisk mulig, men svært krevende og kostbart. Det krever underfangning av eksisterende fundament og omfattende grunnarbeid under boligen. Risikoen er betydelig, og det bør kun utføres av svært erfarne entreprenører etter grundig geoteknisk vurdering.
Støpt betong med utvendig vanntettingsmembran er den mest solide og vanlige løsningen. For enklere prosjekter kan prefabrikkerte betongelementer eller leca-blokker være alternativer, men massiv betong gir best holdbarhet og vanntetthet.
God drenering rundt hele konstruksjonen er viktigst. I tillegg trengs vanntett membran på vegger, tetting ved støpeskjøter, sluk i gulv med fall mot avløp, og pumpekum med automatisk pumpe dersom grunnvannsnivået er høyt. Reservepumpe og alarm ved pumpefeil anbefales.
Ifølge bransjetall kan en kvalitetsutført underjordisk garasje øke boligverdien med 8 til 15 prosent. Verdien avhenger av standard, beliggenhet og gjennomføring. I pressede boligmarkeder med mangel på parkeringsplasser kan verdiøkningen være enda høyere.
Prisen varierer fra 500 000 til 1 500 000 kr avhengig av størrelse, terreng og tilkobling. Grunnarbeid og betongkonstruksjon utgjør de største kostnadene. Garasje i skråning er rimeligere enn helt nedgravd garasje, da det krever mindre graving.
Ja, dette krever alltid byggesøknad uansett størrelse siden det er graving og betongkonstruksjon. Du må også ha geoteknisk vurdering av grunnen, rammesøknad hvis BYA eller TU påvirkes, og ofte nabovarsel.
Drenering rundt hele konstruksjonen er kritisk, med drensrør på begge sider av garasjemuren ned til stabil grunn. Du må ha membran mot bakken, minimum 20 cm pukk under gulvplaten, og god ventilasjon. Fuktsikring er viktigst på nedgravde garasjer.
Ja, hvis huset har kjeller eller ligger i skråning. Dette gir direkte adkomst fra boligen. Det krever solid konstruksjon med betongvegger og ekstra stor plass til rampe eller heis. Koster normalt 200 000-300 000 kr mer enn fristående løsning.
Rampen bør ha maksimal helning på 1:6 (16 %), men 1:8 (12 %) er å foretrekke for bedre fremkommelighet vinterstid. Lengden blir dermed 6-8 meter per meter høydeforskjell. Med svært bratt skråning kan du vurdere kompakt snuplattform inne i garasjen.
Det er ikke lovkrav å isolere garasje, men det anbefales sterkt for å unngå kondens og frost. Isolering av gulv, vegger og tak med minimum 10-15 cm isolasjon gir bedre inneklima og beskytter bilen. Balansert ventilasjon fjerner fukt fra bilen.
Det er gratis og helt uforpliktende!