Komplett guide om trekk fra vindu. Årsaker, løsninger, vindusbytte, kostnader og energibesparelse for en varmere og mer komfortabel bolig.
![Trekk fra vindu – årsaker, løsninger og kostnader [2026]](/_next/image/?url=https%3A%2F%2Fcdn.sanity.io%2Fimages%2F5m4un6qe%2Fproduction%2F7eafe434ad71823eecb5eeacce598060361a21a0-2752x1536.jpg&w=3840&q=75)
2025-10-06
Trekk fra vinduene er et av de vanligste komfortproblemene i norske boliger, og det er spesielt merkbart i de kalde vintermånedene når temperaturforskjellen mellom inne og ute er stor. Kald luft som siver inn gjennom utette vinduer skaper ubehagelige trekksoner i rommet, øker energiforbruket og driver opp strømregningen. For mange handler det om eldre vinduer som har utspilt sin rolle, men trekk kan også oppstå i nyere vinduer dersom monteringen eller tetningene ikke er utført korrekt. Denne guiden forklarer alt du trenger å vite om trekk fra vindu – årsaker, løsninger, kostnader og når det er tid for å skifte ut vinduene helt.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Problemet med trekk handler ikke bare om komfort. Når kald uteluft siver ukontrollert inn i boligen, må varmesystemet jobbe hardere for å opprettholde en behagelig innetemperatur. Dette gir seg direkte utslag på strømregningen, og i en tid med høye energipriser kan besparelsen ved å tette eller skifte vinduer være betydelig. Ifølge Enova kan vinduer stå for opptil 25 prosent av varmetapet i en typisk norsk bolig, og utette vinduer øker dette tapet vesentlig utover det som er normalt for vindustypen.
I tillegg til de økonomiske konsekvensene kan trekk fra vinduer bidra til fukt- og kondensproblemer. Når kald luft møter varm, fuktig inneluft oppstår det kondens på vindusflater og i vindusrammen. Over tid kan dette føre til mugg, råte i trekarmene og skader på veggene rundt vinduet. Å utbedre trekkproblemer tidlig er derfor viktig både for økonomien, komforten og boligens langsiktige tilstand.
Det finnes flere ulike årsaker til at vinduer slipper inn kald luft, og å identifisere den riktige årsaken er nøkkelen til å velge riktig løsning.
Slitte tetningslister er den vanligste årsaken til trekk i eldre vinduer. Tetningslistene er gummi- eller skumstrimler som sitter mellom vindusrammen og karmen, og som sørger for at vinduet tetter godt når det er lukket. Over tid tørker gummien ut, komprimeres permanent eller løsner, og tetningsevnen reduseres gradvis. Å bytte tetningslister er en enkel og rimelig reparasjon som ofte gir stor effekt.
Pusse opp huset? Få flere tilbud!
Dårlig tetting mellom vinduskarm og vegg er en annen vanlig årsak. Mellom karmen og veggen skal det være isolasjonsmateriale og fugemasse som hindrer luftlekkasje. I eldre boliger kan denne isoleringen ha sunket sammen eller tørket ut over tid, og i noen tilfeller var isoleringen utilstrekkelig allerede ved montering. Å re-isolere og fuge mellom karm og vegg kan gjøres uten å skifte selve vinduet.
Vinduer med enkelglass eller eldre isolerglass har dårligere isolasjonsevne enn moderne energivinduer. Selv om vinduet er tett mot luftlekkasje, kan kald stråling fra glasset skape en opplevelse av trekk. Det skyldes at kroppen avgir varme mot den kalde glassflaten, noe som oppleves som en kald trekk selv uten at det faktisk strømmer luft gjennom vinduet. Denne typen trekk løses kun ved å skifte til vinduer med bedre isoleringsevne.
Vanlige årsaker til trekk fra vindu:
1. Slitte eller ødelagte tetningslister i ramme og karm
2. Manglende eller nedbrutt isolasjon mellom karm og vegg
3. Sprukken eller tørket fugemasse utvendig og innvendig
4. Enkelglass eller eldre isolerglass med lav U-verdi
5. Defekte eller slitte beslag som hindrer riktig lukking
6. Skjev eller forskjøvet karm som gir spalter
Hvilken type vindu du har i boligen påvirker både risikoen for trekk og de tilgjengelige løsningene. Eldre vinduer med enkelglass fra perioden før 1960 har minimal isolasjonsevne og gir betydelig kaldstråling selv når de er tette. Dobbelglass-vinduer fra 1970- og 80-tallet var et stort fremskritt, men tetningene og glassets isolasjonsevne er langt under dagens standard. Kopplede vinduer med to separate rammer som kan åpnes hver for seg var vanlige i eldre norske boliger og har ofte problemer med at tetningene mellom de to rammene er slitt.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Moderne trelags energivinduer med argongassfylt hulrom og lavemisjonsbelegg representerer den beste tilgjengelige teknologien og har en isolasjonsevne som er fire til fem ganger bedre enn eldre enkelglass. Dersom du har vinduer fra før 1990 og opplever trekk, er det verdt å vurdere om reparasjon gir tilstrekkelig forbedring, eller om et komplett vindusbytte er den mest kostnadseffektive løsningen på lang sikt.
Pusse opp huset? Få flere tilbud!
Det er også verdt å merke seg at trekk fra vinduer ikke alltid skyldes selve vinduet. I noen tilfeller er det veggen rundt vinduet som er utilstrekkelig isolert, og luften siver inn gjennom veggens konstruksjon i nærheten av vindusåpningen. Dette er spesielt vanlig i eldre murbygninger og hus med dårlig isolering, der kuldebroer rundt vinduskarmen lar kulden trenge gjennom.
Å lokalisere nøyaktig hvor trekken kommer fra er første steg mot en effektiv løsning. Det finnes flere enkle metoder for å kartlegge trekkpunkter uten å trenge profesjonelt utstyr.
Tenn et stearinlys eller et røkelsespinne og hold den sakte langs vinduskarmens kanter, rundt rammen og langs glasslisten. Der flammen flakker eller røyken avbøyes, lekker det luft. Denne metoden er overraskende effektiv og avslører selv små luftlekkasjer som du ikke nødvendigvis kjenner med hånden. Gjør testen på en kald dag med litt vind for best resultat, helst på en dag der temperaturforskjellen mellom inne og ute er minst 15 grader for tydeligst mulig indikasjon.
Pusse opp huset? Få flere tilbud!
Du kan også legge et ark papir mellom ramme og karm og lukke vinduet. Dersom du kan trekke papiret ut uten motstand, er tetningslisten enten slitt eller mangler. Gjenta testen på alle fire sider av vinduet, da tetningslistene kan være ulikt slitt avhengig av vindretning og soleksponering.
For en mer profesjonell tilnærming kan du bestille en termografering av boligen. En termografirapport bruker infrarødt kamera til å visualisere temperaturforskjeller i bygningens overflater, og avslører nøyaktig hvor varme lekker ut. Enova har tidligere gitt støtte til energirådgivning som inkluderer termografering, og mange energirådgivere tilbyr dette som en del av en helhetlig vurdering av boligens energistatus.
Avhengig av årsaken og omfanget finnes det løsninger fra enkle gjør-det-selv-tiltak til komplett vindusbytte.
Å bytte tetningslister er det enkleste og mest kostnadseffektive tiltaket dersom listene er årsaken til trekken. Nye tetningslister kjøpes i byggevarehandelen og leveres i ulike profiler og materialer. Gummi og silikon er de mest holdbare materialene, mens skumlister er rimeligere men har kortere levetid. Fjern de gamle listene, rengjør sporene grundig, og press de nye listene på plass. Hele jobben tar typisk en time per vindu og krever ingen spesialverktøy.
Etterisolering mellom karm og vegg er et mer omfattende tiltak som gir stor effekt. Fjern innvendig listverk rundt vinduet og kontroller isoleringen mellom karm og vegg. Fyll eventuelle hulrom med mineralull eller sprøyteskum beregnet for vindusmontering, og legg ny fugemasse innvendig og utvendig. Vær forsiktig med å bruke for mye ekspanderende skum, da det kan presse karmen ut av posisjon og gjøre vinduet vanskelig å åpne og lukke.
For vinduer med dårlig glass kan du vurdere å bytte kun glassruten istedenfor hele vinduet. Dersom karmen og rammen er i god stand, kan en glassmester sette inn ny isolerglassrute med moderne energiglass. Dette gir betydelig bedre isolasjonsevne til en brøkdel av kostnaden for et helt nytt vindu. Det er spesielt aktuelt for vinduer med spesielle mål eller i verneverdige hus der det er ønskelig å bevare originale karmer og rammer.
I noen tilfeller kan det også være aktuelt å montere innvendig tilleggsrute på eksisterende vinduer. En tilleggsrute monteres på innsiden av det eksisterende vinduet og skaper et ekstra luftlag som forbedrer isolasjonsevnen betydelig. Denne løsningen er spesielt populær i verneverdige bygninger der utseendet utvendig ikke skal endres, men den er også et kostnadseffektivt alternativ for alle som ønsker bedre isolasjon uten å skifte hele vinduet. Tilleggsruter leveres i herdet glass eller akryl og kan tilpasses de fleste vindusformater.
Justering av beslag og hengsler er et enkelt tiltak som kan gi overraskende stor effekt. Mange vinduer har justerbare beslag som lar deg stramme vinduet tettere mot tetningslisten. Med en umbrakonøkkel kan du justere vinduets posisjon sideveis, opp-ned og inn-ut for å optimalisere tetningen. Sjekk vinduets bruksanvisning eller kontakt produsenten for informasjon om hvordan beslagene på dine vinduer justeres.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Kostnadene varierer fra noen hundrelapper for enkle tetningsarbeider til flere titalls tusen for nye vinduer.
Enkle tiltak (gjør det selv):
Fagmessige tiltak:
Komplett vindusbytte:
Husk at vindusbytte kan gi rett til støtte fra Enova dersom de nye vinduene oppfyller kravene til energieffektivitet. Støtten kan dekke en betydelig del av kostnadene, og det er verdt å sjekke gjeldende støtteordninger før du bestemmer deg. Over tid vil de reduserte strømkostnadene også bidra til å nedbetale investeringen, og en full etterisolering av boligen kombinert med nye vinduer kan gi stor energibesparelse.
Dersom vinduene er over 30 år gamle, har enkelglass eller tidlig generasjons isolerglass, og har omfattende trekk- og kondensploblemer, er det oftest mest lønnsomt å skifte vinduene helt fremfor å reparere dem stykkevis. Moderne energivinduer med trelags glass og lavemisjonsbelegg har en U-verdi på ned mot 0,8, sammenlignet med 2,5 til 3,0 for eldre vinduer med tolagt glass. Denne forskjellen i isolasjonsevne gir en dramatisk reduksjon i varmetap.
Vedlikehold av trevinduer er også en viktig faktor. Vinduer som ikke er malt eller beiset jevnlig vil utvikle råte i trekarmene, og råtne karmer mister sin dimensjonsstabilitet og tetningsevne. Et godt vedlikeholdt trevindu kan holde i 50 år eller mer, mens et forsømt vindu kan være modent for utskifting etter bare 20 år. Å investere i regelmessig vedlikehold med utvendig beis eller maling hvert fjerde til sjette år forlenger vinduets levetid betydelig.
Vindusbytte er også aktuelt dersom karmene har råteskader, rammene er deformert, eller beslaget er så slitt at vinduene ikke kan lukkes tett. I slike tilfeller vil reparasjoner bare være midlertidige løsninger som ikke adresserer det grunnleggende problemet. Nye vinduer gir dessuten bedre lydisolering, noe som er en velkommen bonus for boliger langs trafikkerte veier eller i støyutsatte byområder. Mange opplever at forskjellen i lydnivå er like merkbar som forbedringen i varmekomfort.
Energimerking av vinduer gjør det enklere å sammenligne produkter og velge riktig for ditt behov og budsjett. Vinduer klassifiseres fra A til G basert på energieffektivitet, der A-klasse vinduer gir best isolering og lavest energitap. Ifølge TEK17 stilles det krav til U-verdi for vinduer ved nybygg og vesentlig rehabilitering, og å velge vinduer som oppfyller eller overgår disse kravene sikrer god energieffektivitet i mange tiår fremover.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Trekk fra vindu skyldes vanligvis slitte tetningslister, manglende isolasjon mellom karm og vegg, sprukken fugemasse, eller eldre glass med dårlig isolasjonsevne. Defekte beslag som hindrer riktig lukking og skjeve karmer er også vanlige årsaker.
Hold et tent stearinlys eller røkelsespinne langs vinduskarmens kanter og rundt rammen. Der flammen flakker eller røyken avbøyes, lekker det luft. Du kan også legge et papirark mellom ramme og karm – kan du trekke det ut uten motstand, er tetningen dårlig.
Nye tetningslister koster 50 til 200 kroner per vindu og kan byttes selv. Fagmessig etterisolering koster 1 500 til 4 000 kroner per vindu. Glassbytte koster 3 000 til 8 000 kroner. Komplett vindusbytte koster 8 000 til 30 000 kroner per vindu inkludert montering.
Ja, mange tiltak kan gjøres selv. Bytte av tetningslister, tetting med fugemasse og etterisolering mellom karm og vegg er gjør-det-selv-oppgaver. Vindusbytte og glassbytte bør utføres av fagfolk for å sikre korrekt montering og opprettholde garantier.
Vinduer over 30 år gamle med enkelglass eller tidlig isolerglass bør vurderes for utskifting. Det samme gjelder vinduer med råtne karmer, deformerte rammer eller omfattende kondensproblemer. Moderne energivinduer gir betydelig bedre isolasjon og kan gi rett til Enova-støtte.
Utette vinduer kan øke energiforbruket med 15 til 25 prosent. Enkle tettetiltak som nye lister og fuging kan redusere varmetapet merkbart. Komplett vindusbytte til energivinduer kan redusere strømkostnadene med flere tusen kroner årlig, avhengig av boligens størrelse og antall vinduer.
Det er gratis og helt uforpliktende!