
Komplett guide til våtromsnormen. Les om krav til membran, soner, fall, ventilasjon, kostnader og hvem som kan utføre våtromsarbeid.


2025-10-06
Våtromsnormen er et begrep som de fleste boligeiere møter når de planlegger oppussing av bad, vaskerom eller andre rom med høy fuktbelastning. Normen er en bransjestandard som stiller strenge krav til hvordan våtrom skal bygges og renoveres for å forhindre fuktskader i bygningskonstruksjonen. Å følge våtromsnormen er ikke bare viktig for å unngå kostbare skader, men også for å sikre at arbeidet er forsikringsgodkjent og verdiøkende.

Det er gratis og helt uforpliktende!
Fuktskader på bad er en av de vanligste og mest kostbare skadetypene i norske boliger. Finans Norge rapporterer at vannskader koster forsikringsselskapene milliarder hvert år, og en stor andel skyldes feil utførelse av våtrom. Våtromsnormen er utviklet nettopp for å forebygge slike skader, og kunnskap om normen er avgjørende for alle som planlegger å renovere badet.
Våtromsnormen, formelt kjent som Byggebransjens våtromsnorm, er en bransjestandard utarbeidet av SINTEF og Byggenæringens Landsforening. Normen beskriver detaljert hvordan våtrom skal konstrueres, fra underlag og membran til flislegging og installasjoner. Den er ikke en lov i seg selv, men den er så anerkjent at den i praksis fungerer som et minimumskrav for forsikringsselskaper og myndighetskontroll.
Normen dekker alle aspekter av våtromsbygging, inkludert valg av materialer, utførelse av membranarbeider, krav til fall mot sluk, ventilasjon og plassering av rør og installasjoner. Den definerer også ulike våtromssoner med forskjellige krav til vannsikring avhengig av hvor nær vankilden man er.
Skal du renovere badet? Få flere tilbud!
Byggteknisk forskrift TEK17 stiller overordnede krav til våtrom gjennom bestemmelser om fukt, ventilasjon og sikkerhet. Våtromsnormen utfyller disse kravene med detaljerte anvisninger for praktisk utførelse. Sammen utgjør de rammeverket som alle profesjonelle våtromsarbeidere forholder seg til.
Det er viktig å forstå at våtromsnormen gjelder for alle våtrom, ikke bare bad. Vaskerom, toalettrom med dusj, badstuer og andre rom med høy fuktbelastning skal oppfylle normens krav. Selv et lite toalettrom med bare servant og toalett har krav til vannsikring rundt tappepunktene.
Våtromsnormen deler våtrommet inn i soner med forskjellige krav til vannsikring. Sonene er definert ut fra nærheten til vannkilder som dusj, badekar og servanter. Jo nærmere vannkilden, desto strengere er kravene.
Sone 1 er området direkte eksponert for vann, som gulvet i dusjen og veggene rundt dusjsonen opp til en viss høyde. Her kreves heldekkende membran med spesifisert motstandskraft mot vanngjennomtrengning. Membranen skal dekke hele gulvet og gå minimum 100 mm opp på veggen (membranoppkant), og veggmembranen i dusjsonen skal gå fra gulv til tak.
Skal du renovere badet? Få flere tilbud!
Sone 2 er området utenfor den direkte dusjsonen men fortsatt innenfor våtrommet. Her gjelder krav om vannsikring, men kravene til membranens ytelse kan være noe lempeligere. Veggflatene i sone 2 skal ha vannsikring opp til minimum 1,2 meter over gulv, og gulvet skal ha heldekkende membran med fall mot sluk.
Utenfor de definerte sonene gjelder generelle krav til fuktbeskyttelse. Veggene trenger ikke nødvendigvis full membran, men konstruksjonen skal fortsatt beskyttes mot fuktinntrengning. Overflatematerialene bør være våtromsegnede, og ventilasjon skal sikre at fukt fjernes effektivt.
Hovedkrav i de ulike sonene:
1. Sone 1 (dusjsone): Heldekkende membran gulv og vegg, gulv til tak
2. Sone 2 (resten av våtrom): Heldekkende membran på gulv, vannsikring vegg minimum 1,2 m
3. Fall mot sluk: Minimum 1:50 nærmest sluk, 1:100 på resterende gulvflate
4. Slukplassering: Sluk skal monteres i dusjsonen med tilstrekkelig avstand til vegger
5. Membranoppkant: Minimum 100 mm opp på vegg fra gulvmembran
Membranen er den kritiske barrieren som hindrer vann i å trenge inn i bygningskonstruksjonen. Feil i membranarbeidet er den vanligste årsaken til fuktskader på bad, og kvaliteten på dette arbeidet er avgjørende for våtrommets holdbarhet og sikkerhet.
Det finnes to hovedtyper membraner for våtrom: smøremembran og foliebasert membran. Smøremembran påføres i flytende form med pensel eller rull og herder til en sammenhengende vanntett hinne. Den tilpasser seg ujevnheter i underlaget og er enkel å bruke rundt gjennomføringer og hjørner. Foliebasert membran leveres som ruller eller plater og sveises eller limes sammen til en tett overflate.
Skal du renovere badet? Få flere tilbud!
Underlaget for membranen må være rent, tørt og jevnt. Betong og pussede overflater skal ha tilstrekkelig tørketid før membranpåføring, typisk 28 dager for nytt betongunderlag. Ujevnheter sparkles opp, og overflaten primet med anbefalt primer. Manglende underlagsbehandling er en vanlig feil som fører til dårlig heft og membransvikt.
Gjennomføringer for rør, sluk og installasjoner er de mest sårbare punktene i membranen. Her brukes spesielle mansettter og hjørneløsninger som sikrer tett overgang mellom membran og gjennomføring. Alle gjennomføringer skal utføres i henhold til leverandørens anvisninger, og det er kritisk at disse punktene er helt tette.
Kvalitetskontroll av membranarbeidet er viktig. Etter påføring bør membranen inspires visuelt for tynnpåførte områder, bobler eller skader. Noen firmaer tilbyr tetthetstest der rommet fylles med vann for å verifisere at membranen er tett. Dokumentasjon av membranarbeidet med bilder og materialspesifikasjoner bør oppbevares som grunnlag for eventuelle forsikringskrav.
Å renovere et våtrom i henhold til våtromsnormen har en pris, men denne investeringen er nødvendig for å sikre et holdbart og forsikringsgodkjent resultat. Kostnadene avhenger av rommets størrelse, tilstand og valgt standard på materialer og utstyr.
Typiske kostnader for våtromsrenovering:
Totalkostnad for komplett baderomsrenovering:
Å kutte hjørner for å spare penger på våtromsarbeid er en dårlig investering. Feil utførelse kan føre til fuktskader som koster langt mer å reparere enn det opprinnelige arbeidet. Forsikringsselskapet kan også avvise dekning dersom arbeidet ikke er utført i henhold til våtromsnormen.
God ventilasjon er en forutsetning for et velfungerende våtrom og er et krav i både TEK17 og våtromsnormen. Utilstrekkelig ventilasjon fører til fuktproblemer, mugg, dårlig lukt og helseplager, selv om membranen er perfekt utført.
Minimumsluftmengden for et bad er 54 kubikkmeter per time ved bruk, og 36 kubikkmeter per time som grunnventilasjon. For å oppnå dette kreves normalt mekanisk avtrekksvifte som kan styres med tidsforsinkelse, fuktsensor eller manuell bryter. Viften skal ikke kobles til eksisterende pipeløp uten å sjekke at dette er godkjent.
Tilluft er like viktig som avtrekk. Mange baderomsrenoveringer fokuserer kun på avtrekk og glemmer at luften som suges ut må erstattes. Spaltventiler i dør eller vegg, eller overstrømningsåpninger, sikrer at det er tilstrekkelig tilluft til å opprettholde luftsirkulasjonen. Uten tilstrekkelig tilluft vil avtrekket fungere dårlig og fukten bli stående.
Spørsmålet om hvem som kan utføre arbeid på våtrom er viktig fordi feil utførelse har store konsekvenser. Hovedregelen er at våtromsarbeid bør utføres av fagfolk med dokumentert kompetanse innen våtromsteknikk.
For å oppnå forsikringsgodkjent resultat anbefales det sterkt å bruke våtromssertifiserte håndverkere. Byggebransjens Våtromsnorm stiller krav til opplæring og sertifisering, og mange forsikringsselskaper krever at arbeidet er dokumentert utført av sertifiserte fagfolk for å dekke eventuelle fuktskader.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Som boligeier kan du i prinsippet utføre våtromsarbeid selv, men ansvaret for at arbeidet oppfyller normens krav hviler da på deg. Dersom det oppstår fuktskade og arbeidet ikke er fagmessig utført, kan forsikringsselskapet avvise kravet. I praksis anbefales det å bruke kvalifiserte håndverkere for membranarbeid, rørleggerarbeid og elektrisk arbeid.
Rørleggerarbeid og elektrikerarbeid skal alltid utføres av autoriserte fagfolk. Det er lovpålagt at rørlegging utføres av registrert rørleggerforetak og at elektrisk arbeid utføres av autorisert elektriker. Disse kravene gjelder uavhengig av om du gjør resten av arbeidet selv.

Det er gratis og helt uforpliktende!
Våtromsnormen er en bransjestandard utarbeidet av SINTEF og Byggenæringens Landsforening som beskriver krav til hvordan våtrom skal bygges og renoveres. Den dekker alt fra materialvalg og membranarbeid til fall, ventilasjon og soneinndeling. Normen fungerer i praksis som minimumskrav for forsikringsselskaper og byggebransjen.
Våtromsnormen er ikke en lov, men den er så anerkjent at den i praksis er et krav. Forsikringsselskaper legger normen til grunn ved vurdering av fuktskader, og arbeid som ikke oppfyller normen kan føre til avvist forsikringskrav. Byggteknisk forskrift TEK17 stiller dessuten lovpålagte krav som samsvarer med normens prinsipper.
Et lite bad på 3-4 kvm koster typisk 120 000 til 200 000 kroner. Et standard bad på 5-7 kvm koster 180 000 til 350 000 kroner. Store bad over 8 kvm kan koste 300 000 til over 500 000 kroner. Prisen inkluderer riving, membran, rørlegger, elektriker, fliser, utstyr og ventilasjon.
Det anbefales sterkt å bruke sertifiserte håndverkere for å sikre forsikringsgodkjent resultat. Mange forsikringsselskaper krever dokumentasjon på fagmessig utførelse for å dekke fuktskader. Rørleggerarbeid og elektrikerarbeid skal alltid utføres av autoriserte fagfolk, uavhengig av hvem som gjør resten.
De vanligste feilene er utilstrekkelig membranpåføring, manglende fall mot sluk, feil ved gjennomføringer for rør og sluk, for kort tørketid på underlag før membranering, og utilstrekkelig ventilasjon. Disse feilene fører til fuktskader som kan koste hundretusener å reparere og som forsikringen kan nekte å dekke.
En komplett baderomsrenovering etter våtromsnormen tar normalt tre til seks uker. Riving tar to til tre dager, rørleggerarbeid tre til fem dager, membranarbeid med tørketid fem til syv dager, flislegging med fuging syv til ti dager, og montering av utstyr to til tre dager. Tørketider mellom arbeidsfasene kan forlenge prosjektet.

Det er gratis og helt uforpliktende!