Regler for bygging av bad – våtromsnorm, membran og krav til ventilasjon og elektrisk.
2025-10-06
Å bygge nytt bad i gammelt hus handler ikke bare om fliser og innredning. Det er et teknisk krevende rom med strenge krav til fukt, fall, ventilasjon og elektrisk sikkerhet. Derfor er det viktig å forstå hvilke regler som gjelder før du starter, slik at du får et bad som er trygt, lovlig og holdbart i mange år.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Denne guiden gir deg en tydelig oversikt over bygge bad regler, når bad er søknadspliktig, hva et våtromssertifikat betyr i praksis, og hvordan du vurderer tilbud. Du får også en trinnvis plan for prosessen, vanlige feil å unngå og svar på de mest stilte spørsmålene.
Eldre boliger har ofte skjulte utfordringer som råte, svake bjelkelag og gammelt røropplegg. Når du skal bygge bad i en eksisterende bolig, må du derfor være ekstra nøye med kartlegging og prosjektering. Feil i våtrom kan gi kostbare vannskader, dårlig inneklima og konflikter med forsikring.
Regelverket er til for å sikre at badet tåler fuktbelastning, har riktig fall mot sluk og at elektriske installasjoner ikke utgjør en risiko. Med riktig planlegging får du et bad som både fungerer i hverdagen og står seg godt i verdi ved salg.
Kravene til våtrom styres først og fremst av byggteknisk forskrift, bedre kjent som TEK17. Den beskriver krav til fuktsikring, ventilasjon, sikkerhet og energi. Du finner regelverket i Byggteknisk forskrift (TEK17). I tillegg kan plan- og bygningsloven gi føringer for om tiltaket er søknadspliktig, som du kan lese i Plan- og bygningsloven.
For praktisk veiledning er Direktoratet for byggkvalitet en sentral kilde. Her finner du forklaringer på hva som er søknadspliktig, og hvilke krav som gjelder ved rehabilitering og ombygging.
Et bad er ikke automatisk søknadspliktig, men enkelte endringer kan utløse søknad. Typiske eksempler er større inngrep i bærende konstruksjoner, fasadeendringer eller hvis rommets bruk endres vesentlig. Dersom du flytter badet til et nytt rom eller gjør store strukturelle endringer, bør du avklare med kommunen.
Mange lurer på om våtromssertifikat er påkrevd. I praksis er det ikke et lovkrav for privatpersoner, men håndverkere som jobber profesjonelt bør ha dokumentert våtromskompetanse. Dette er viktig for kvaliteten og for at du skal være trygg dersom noe går galt.
Et våtromssertifikat betyr at håndverkeren har gjennomført opplæring i våtromsnormen og vet hvordan membran, fall og detaljer skal bygges. Det gir deg bedre sikkerhet og kan være en fordel ved salg eller forsikringssaker.
Krav til fall på bad er en av de vanligste årsakene til feil. Vann skal ledes mot sluk for å hindre vannansamling. Typisk anbefales fall rundt sluk på cirka 1:50, og i øvrige deler av gulvet 1:100–1:200, avhengig av løsning og romtype. Dette må prosjekteres nøyaktig av fagfolk.
Riktig slukplassering gjør det enklere å få jevnt fall, og reduserer risikoen for lekkasje i overgangen mellom gulv og vegg. I eldre hus kan det være nødvendig å forsterke gulvet eller bygge nytt gulv med riktig høyde for å sikre korrekt fall.
Membran er badets «regnjakke». Den skal hindre at fukt trekker inn i konstruksjonen. I våtsoner skal membran være kontinuerlig og riktig tilkoblet sluk og gjennomføringer. Dette er et punkt hvor mange gjør feil, og det kan gi omfattende skader over tid.
Et bad uten god ventilasjon får fuktproblemer. Derfor krever TEK17 at våtrom har tilstrekkelig luftskifte. I praksis betyr det ofte mekanisk avtrekk, gjerne med vifte som kan gå etter dusj.
Dårlig ventilasjon øker risikoen for mugg, sopp og dårlig lukt. Dette gjelder spesielt når du bygger bad i kjeller eller i et rom uten vindu. Vurder alltid luftmengde, avtrekksplassering og mulighet for etterluft.
Strøm i våtrom er strengt regulert. Elektriske arbeider må utføres av autorisert elektriker, og utstyr må plasseres i riktig sone og ha riktig kapslingsgrad. DSB gir veiledning om sikkerhet og regelverk for elektriske anlegg, og du finner nyttige råd hos DSB.
For deg som bygger bad, betyr dette at du må planlegge strømpunkter tidlig. Plassering av stikkontakt, belysning og varme bør avklares i prosjekteringen, fordi det påvirker både sikkerhet og funksjon.
Bad deles inn i soner basert på hvor mye vannpåvirkning de utsettes for. Soneinndelingen påvirker hvilke materialer du kan bruke, og hvor du kan plassere elektrisk utstyr, stikkontakter og belysning. Det er også vanlig at krav til membran og tetting er strengere i våtsoner enn i tørre soner.
En vanlig feil er å plassere utstyr for nær dusj eller sluk uten å ta hensyn til sonekrav. Det kan gi avvik ved kontroll og i verste fall sikkerhetsrisiko. La derfor elektriker og rørlegger avklare soner tidlig i prosjektet, slik at planløsning og innredning fungerer sammen.
En god prosess gjør at du får kvalitet og kontroll på kostnader. Dette er en praktisk rekkefølge som fungerer for de fleste prosjekter.
Pris på bad varierer stort. Den største driveren er ofte kompleksiteten i rør- og elektrisk arbeid, ikke nødvendigvis flisene. Dersom du flytter badet eller endrer slukplassering, øker kostnadene raskt. Størrelse, materialvalg og detaljnivå har også stor effekt.
Materialene du velger påvirker både pris, levetid og vedlikehold. Fliser er slitesterke, men krever korrekt membran og godt utført fuging. Store formatfliser gir færre fuger og et roligere uttrykk, men stiller høyere krav til underlaget. Innredning i heltre eller finer kan gi høy kvalitet, men krever mer vedlikehold i fuktige miljøer.
For våtrom er det viktig å velge produkter som er laget for høy fuktbelastning. Det gjelder alt fra våtromsplater til lim, fug og silikon. Dette er ikke stedet å spare på kvalitet, fordi feil materialvalg ofte gir større kostnader senere.
Et vanlig badprosjekt tar ofte 4–8 uker, avhengig av omfang og koordinering. Riving, oppbygging, membran, flis og montering må skje i riktig rekkefølge. I tillegg skal elektriker og rørlegger inn i riktig tidspunkt. Mange forsinkelser skyldes manglende plan for rekkefølge og logistikk.
For å sikre fremdrift bør du avtale en tydelig plan med entreprenør, og ha alle materialer klare før oppstart. Dersom du gjør noe selv, må det koordineres slik at fagfolk ikke blir stående og vente.
Det er lov å gjøre en del arbeid selv, men det er viktig å forstå begrensningene. Du kan utføre riving, enklere snekkerarbeid og montere innredning. Elektrisk arbeid og rørarbeid skal derimot utføres av autoriserte fagfolk. Mange velger derfor en kombinasjon: de gjør det de kan selv, og lar fagfolk stå for det kritiske.
Hvis du vurderer å bygge bad selv, må du også tenke på dokumentasjon. Uten riktig dokumentasjon kan det bli vanskelig å selge boligen eller få dekket skader av forsikring.
Et nytt bad skal dokumenteres. FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) er viktig både for deg og for fremtidige eiere. Det bør inneholde produktdokumentasjon, bilder av oppbygging og serviceinformasjon.
Har du en totalentreprenør, bør du likevel be om å få alt samlet i en mappe. Det gjør det enklere å følge opp vedlikehold, og det gir trygghet dersom du skal selge boligen. Dokumentasjon er ofte det første en kjøper eller takstmann spør etter.
Små feil kan gi store kostnader i våtrom. Mange av disse feilene oppstår når planleggingen er for svak eller når ansvarsforhold ikke er tydelige.
Når du skal innhente tilbud, bør du be om detaljerte beskrivelser. Da blir det enklere å sammenligne. Det er også smart å sjekke prisnivået på forhånd, slik at du vet hva som er realistisk. Se vår prisguide for å renovere bad for å få oversikt over typiske kostnader.
I tilbudsfasen bør du kontrollere at entreprenøren tilbyr dokumentasjon, garantier og at de følger våtromsnormen. Dette er avgjørende for kvalitet og trygghet.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Se også: Bygge på huset – regler, søknad og kostnader
Se også: Verneverdig hus regler – regler, søknad og krav
De viktigste reglene handler om fuktsikring, fall mot sluk, ventilasjon og sikker strømføring. Kravene er samlet i TEK17, og de gir minstekrav som alle nye eller rehabiliterte bad må oppfylle. I tillegg kan kommunen kreve søknad hvis tiltaket er omfattende.
Som privatperson trenger du ikke sertifikat, men håndverkere bør ha dokumentert våtromskompetanse. Det gir deg trygghet for at membran og fall blir riktig utført, og det er viktig for garanti og forsikring.
Kravet er at vann skal ledes til sluk, og typisk anbefales 1:50 rundt sluk og svakere fall i resten av gulvet. Nøyaktig fall må prosjekteres av fagfolk, spesielt i små bad der toleransene er små.
Du kan gjøre deler av arbeidet selv, som riving og montering av innredning. Rør og elektro må utføres av autoriserte fagfolk. Det er også viktig å sikre dokumentasjon for fremtidig salg og forsikring.
Bad kan bli søknadspliktig dersom du gjør store inngrep i bærende konstruksjoner, endrer fasade eller gjør tiltak som påvirker brann- og rømningsforhold. Ved tvil bør du avklare med kommunen.
Be om spesifisert omfang, materialer, membranløsning, tidsplan og dokumentasjon. Da blir det enklere å sammenligne tilbud og unngå ubehagelige overraskelser underveis.
Det er gratis og helt uforpliktende!