2025-11-29
Isolering av hus koster typisk mellom 500 og 2 500 kroner per kvadratmeter, avhengig av hva som skal isoleres og hvilken metode som brukes. For å etterisolere veggene på en enebolig må du regne med 150 000 til 400 000 kroner, mens etterisolering av tak koster 80 000 til 200 000 kroner. Investeringen betaler seg tilbake gjennom lavere oppvarmingskostnader og bedre bokomfort.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Kostnadene for isolering varierer betydelig basert på hvilken del av huset som skal isoleres, eksisterende konstruksjon og valgt isolasjonsmetode. La oss se på de vanligste isoleringsprosjektene og hva du kan forvente å betale.
Etterisolering av yttervegger innenfra er den rimeligste metoden og koster typisk 800 til 1 800 kroner per kvadratmeter veggflate inkludert arbeid og materialer. Ulempen er at du mister noe gulvareal, og det kan oppstå problemer med kuldebroer og fukt dersom arbeidet ikke utføres korrekt. For en enebolig med 150 kvadratmeter veggflate blir kostnaden 120 000 til 270 000 kroner.
Etterisolering av yttervegger utenfra er mer effektivt fordi du isolerer hele konstruksjonen og unngår kuldebroer. Prisen er høyere, typisk 1 500 til 3 000 kroner per kvadratmeter inkludert ny kledning. Metoden krever ofte også nye vinduskasser og beslag. Totalkostnaden for en enebolig ligger gjerne på 250 000 til 500 000 kroner.
Etterisolering av tak eller loft er ofte det mest lønnsomme tiltaket fordi varm luft stiger og mye varme tapes gjennom taket. Løsblåst isolasjon på uinnredet loft koster 300 til 600 kroner per kvadratmeter og er enkelt å gjennomføre. For et loft på 100 kvadratmeter blir prisen 30 000 til 60 000 kroner. Etterisolering av skråtak innenfra er dyrere, typisk 1 000 til 2 000 kroner per kvadratmeter.
Isolere huset? Få flere tilbud her.
For å gi deg et konkret bilde av hva isoleringsprosjektet vil koste totalt, har vi satt opp priseksempler for de vanligste tiltakene på en gjennomsnittlig enebolig på 150 kvadratmeter over to etasjer.
Komplett etterisolering av alle yttervegger innenfra med 10 centimeter tilleggsisolasjon og nye innvendige overflater koster typisk 150 000 til 280 000 kroner. Dette gir merkbar forbedring i komfort og reduserer strømforbruket til oppvarming med 20 til 40 prosent.
Etterisolering av tak eller loft med 20 til 30 centimeter ekstra isolasjon koster 40 000 til 100 000 kroner avhengig av metode. Løsblåst isolasjon på uinnredet loft er rimeligst. Etterisolering av skråtak kombinert med innvendig ferdigstillelse er dyrere, men gir også bedre inneklima på loftet.
Komplett pakke med etterisolering av både vegger og tak, nye vinduer og oppgradering av ventilasjon koster gjerne 400 000 til 800 000 kroner for en typisk enebolig. Slike omfattende energioppgraderinger kan redusere oppvarmingsbehovet med 50 til 70 prosent og kvalifiserer ofte for betydelig støtte fra Enova.
Det finnes flere typer isolasjonsmaterialer med ulike egenskaper, priser og bruksområder. Valget påvirker både kostnaden og effektiviteten av isoleringstiltaket.
Mineralull (glassvatt og steinull) er det mest brukte isolasjonsmaterialet i Norge og tilbyr god isolasjonsevne til moderat pris. Materialprisen ligger på 50 til 150 kroner per kvadratmeter for 10 centimeter tykkelse. Mineralull er enkel å håndtere, brannhemmende og fukttålende, men krever nøyaktig montering for å unngå kuldebroer.
Trefiber og cellulose er miljøvennlige alternativer laget av gjenvunnet trefiber eller papir. Prisen er sammenlignbar med mineralull, og materialene har gode fuktregulerende egenskaper. Løsblåst cellulose er spesielt populært for etterisolering av loft og hulrom.
XPS og EPS (plastisolasjon) brukes primært utvendig på grunnmur og under gulv der det er behov for fuktbestandig isolasjon som tåler belastning. Prisen er høyere enn for mineralull, typisk 100 til 250 kroner per kvadratmeter. PIR-plater gir høyest isolasjonsverdi per centimeter, men er også dyrest.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Enova gir støtte til energitiltak i boliger, inkludert etterisolering. Støtteordningen kan dekke en betydelig del av kostnadene og gjør investeringen mer lønnsom. Satsene oppdateres jevnlig, så sjekk alltid Enovas nettsider for gjeldende satser.
For etterisolering av yttervegger og tak kan du få støtte basert på oppnådd energiforbedring. Støtten beregnes ut fra kvadratmeter isolert flate og oppnådd U-verdi. Typisk støtte for etterisolering av vegger ligger på 150 til 350 kroner per kvadratmeter, avhengig av forbedringen.
For omfattende energioppgradering der du kombinerer flere tiltak som isolering, nye vinduer og varmepumpe, kan den samlede støtten bli betydelig. Enkelte prosjekter har fått over 100 000 kroner i Enova-støtte. Søknaden gjøres etter at arbeidet er ferdig, og du må dokumentere tiltakene og oppnådd effekt.
I tillegg til Enova kan det finnes lokale støtteordninger i din kommune. Noen kommuner tilbyr tilskudd til energitiltak som kommer i tillegg til Enova-støtten. Kontakt kommunen din for å undersøke mulighetene.
Etterisolering er en investering som betaler seg tilbake gjennom reduserte strømkostnader over tid. Lønnsomheten avhenger av strømpris, eksisterende isolasjonsnivå og hvilke tiltak som gjennomføres.
For en typisk enebolig bygget før 1980 med dårlig isolasjon kan etterisolering av vegger og tak redusere oppvarmingsbehovet med 30 til 50 prosent. Med et årsforbruk til oppvarming på 15 000 kilowattimer og strømpris på 2 kroner per kilowattime, tilsvarer dette en årlig besparelse på 9 000 til 15 000 kroner.
Med investeringskostnader på 200 000 kroner og Enova-støtte på 50 000 kroner, blir nettoinvesteringen 150 000 kroner. Med årlig besparelse på 12 000 kroner er nedbetalingstiden cirka 12 til 13 år. I tillegg kommer verdiøkning på boligen og bedre komfort som ikke lar seg måle i kroner.
Ikke alle isoleringstiltak er like lønnsomme for alle hus. Prioritering bør baseres på husets alder, eksisterende isolasjonsnivå og hvor varmetapet er størst. En energirådgiver kan hjelpe deg med å identifisere de mest lønnsomme tiltakene.
Start gjerne med de rimeligste tiltakene som gir størst effekt. Etterisolering av loft med løsblåst isolasjon er ofte det mest lønnsomme enkelttiltaket fordi det er relativt rimelig og gir stor effekt. Deretter kan du vurdere veggisolering og vindusbytte basert på tilstand og budsjett.
Det er gratis og helt uforpliktende!
Å etterisolere en typisk enebolig koster mellom 100 000 og 500 000 kroner avhengig av omfang og metode. Innvendig vegg isolering er rimeligst, mens utvendig isolering med ny kledning er dyrest. Taket alene kan etterisoleres for 40 000 til 150 000 kroner.
Besparelsen avhenger av husets alder og eksisterende isolasjon. For eldre hus bygget før 1980 kan du ofte spare 30 til 50 prosent av oppvarmingskostnadene, tilsvarende 8 000 til 20 000 kroner årlig. Nyere hus har mindre potensial.
Ja, Enova gir støtte til etterisolering av yttervegger og tak. Støtten beregnes ut fra oppnådd energiforbedring og kan utgjøre 10 til 25 prosent av kostnadene. Søknaden gjøres etter at arbeidet er ferdig.
Enklere isoleringsarbeider som tilleggsisolering på loft med matter kan du gjøre selv. Innblåsing av løsisolasjon krever spesialutstyr og bør overlates til fagfolk. Vegg isolering innenfra kan gjøres selv, men krever nøyaktighet for å unngå fuktproblemer.
Beste metode avhenger av situasjonen. Utvendig vegg isolering gir best resultat, men er dyrest. Innvendig isolering er rimeligere, men krever nøye fuktbehandling. For tak er løsblåst isolasjon ofte beste valg på uinnredet loft, mens plater brukes på skråtak.
Det er gratis og helt uforpliktende!